Fallhøyde

Pappa og bror fløy høyt. De gjorde looper, latteren satt løst. De var nok lykkelige begge to. Min bror var vel 8 år eller noe den gangen. Min bror sier så fint; ” Asbjørn, kan ikkje vi gå opp og besøke morfar no? ” pappa svarte; ” soory, men akkurat dette flyet går ikke så høyt.

begge fløy høyt, og falt. På ulike måter. En falt så han aldri mer fikk oppleve gleden av å se hestehovene om våren. Eller oppleve gleden av å være til. han andre faller til stadig. Inn i mer rus, problemer, og vold. Det gjør meg vondt. begge skjebnene. Som en stein som graver inn i hjertet mitt og skraper det helt opp. Men også takknemlighet. For at jeg lever, og at jeg gjør det beste utav det. Livet er for kort, og det kan ende når som helst. Disse skjebnene har lært meg noe viktig om det å leve. man kan aldri velge sin skjebne, men man kan velge livet. det er derfor det forundrer meg hvorfor den andre  som hele tiden faller, ikke slutter med det. Slutt å balansere. Slutt å kast bort livet ditt.

men det gjelder ikke bare hans skjebne. Det gjelder alle mennesker. jeg vil leve mer. Jeg vil kaste bort bekymringene og perfeksjonismen og de analytiske tankene. jeg vil tørre og feile. Og tørre og ikke bry meg om de andre. jeg vil ta flere sjanser , og reise enda flere steder.

jeg tror man selv kan velge hvordan man vil se på ting. Jeg vil velge og tenke på pappa som en jeg fikk kjenne så altfor altfor lite. men likevel husker jeg hans humor, og positive syn på livet. Jeg vil alltid kjenne skåret i hjertet når jeg tenker på hvordan det var og være nær og kjenne hjertet hans. Men så vil jeg tenke på hva han ville ønsket for meg i livet. Han ville ønsket at jeg skulle ha det bra. Derfor vil jeg hver dag, prøve og nyte det hele , litt mer……….

Knut-Eriks selverklærte genitittel i “Gruble”

Gårsdagen var en særdeles bra dag. Til tross for hungover og trøtthet. en slik dag man ikke vil skal ende. En veldig bra dag! en dag av de sjeldne.Det var flere grunner til at den var bra , en av dem var at jeg våknet opp med krøllede ben inntil en varm mage. Ett fantastisk seminar om stressemestring var og en del, og en god tacopizza, eller, fyllet var veldig godt, men det er jo ikke din feil at bunnen fremdeles var rå deig. Sorry hvis kokken leser dette, men pizzatopping var kjempegod. Det denne bloggen egentlig skal havne om er en særdeles morsom fyr vi hadde på besøk i går.

Vi spilte gruble, spiste sjoolade og drakk brus til emaljen var slipt ned. men tilbake til det, vi spilte gruble. For de som ikke vet det, er det ett veldig morsomt kunnskapspill, hvor man har ulike kategorier, ek. jentenavn, fotballlag, land, også har vi en bokstav, eks. A, så har vi 1 min på å fylle inn de nevnte kategoriene på A, eks. Anne, Arsenal, Algerie, etc. Vel, siden denne bloggen skal havne om Knut-Erik, mannen som gjorde at tannen min knakk i to av alt godteriet, og at jeg lo så jeg grein, var hans geniale svar på alt mulig. Nå er det vanskelig for meg og huske alle svaraltrenativene hans, mens nedenfor finner du en liste, jeg håper du syns det er like artig som jeg gjorde i går. Eller kanskje er det en slik situasjon man bare må ha vært i selv. Anyways ;

Listen:

fisk på E: elgfisk

grønnsak på M: mango

Bok på b: bravo bravo, bok på i. islam sin verden

Folkeslag på N: niggere: P: pakkis . og, k: kukker (han mener det er ett annet navn for samer)

jeg kommer desverre ikke på flere morsomheter nå, men skal finne frem svarene og skrive de v en senere anledning.

gråtid

Eg sitter her og skrivr no. dette blir mest sannsynlig en blogg om ingenting. Ett tomt vakuum. Eg burde ha skrevet på oppgaven min, men eg orker ikkje. Dagene er for lite utfordrende. eg vil ha noe og bryne meg på. 2 oppgaver som skal inn i slutten av mai er for lite. Mine små grå trenger utfordinger. Eg kunne anskaffet meg en jobb, men det passer bare akkurat ikke nå. Det er sjelden noe som passer no. noen kloke sa idag i kantinen, man får aldri tid, man tar seg tid. men akkurat no, føler eg at eg har for mye tid. Dødtid. Tenketid. bekymretid. Dustetid. Dette er noe en deprimert person ville skrevet, kanskje eg e litt deprimert i dag. Det er alkoholen som vanligvis gjør det. synker sjelen og kroppen min inn i den grå hverdagen. Eg vil ut, ut i solen, skinne. strekke armene i været og være glad for å være til. Det passer bare ikke i dag. I dag er liksom ikke min tid. Det fine er jo at min tid kommer…… forhåpentligvis snart…..

pikk-mars-natt

De som er 21 år er bare interessert i stikke pikken inn i deg, fikk jeg høre i natt. Det var kaldt, jeg fryser. Hva, er du trang? ha ha ha

Det er mørkt, vårmørkt over torgallmenningen. mennesker med gulbrun hud i gatelys. Snart er det vår, men jeg er forbanna. På personen med de ovenstående utsagnene. Jeg kjenner det er deilig og være sint. Lar sinne fylle kroppen, det gir meg krefter, til å gå hjem i kulden, til tross for min altfor lette vårbekledning. Jeg forstår ikke hvorfor noen som jeg trodde var interessert i meg, gidd å si sånee ting? blir enda sintere, kjenner det er deilig og være forbanna. Og ikke vite at jeg er mindre verdifull, men at denne taperen bare er dust! kjempedust! supermegadust! det blir enda kaldere, og jeg er fremdeles sint. Går forbi fulle mennesker, og kjenner min egen rødvinspromille er stigende. Det er skummelt å gå hjem alene, her har folk blitt voldtatt. Men jeg bryr meg ikke. Jeg er sint.

Jeg kommer inn døren, og min kjære Bjørnar sitter inn hjemmelaget pizza i ovnen til meg. smiler. Livet er ikke så verst likevel.

(V)eldig (Å)rntli (R)astløsleiavåvente

for 3 dager siden var våren her. Sol, og appelsiner. Solbriller og hestehov. Det var imidlertid kaldt, men solens varme stråler skinner gjennom hjernbarken og lager en placeboeffekt av at det egentlig er ganske varmt ute. For ett år siden, derimot, var det 17 grader i Bergen by, ja, tenk, det er en sommerlig temperatur. Det er da man ligger sin dårlige samvittighet over miljøet, global oppvarming og for dårlig resirkulering på kjøkkenet hjemme, og er litt-pittelitt glad for det, bare i dag! I går snødde det noe jævli. De som kjenner meg, vet at jeg hater snø og vinter, så gleden hos meg var relativt liten da store, myke snøflak landet på den mørkeblå dongeribuksen min, og gjorde hele fremsiden våt. At været kan skifte så fort, er jo rett og slett bare irriterende. Og våkne om morningen til sol og blå himmel gjør dagene så mye bedre. men likevel, i dag da jeg surret palestinaskjerfet godt rundt halsen og trakket oppi mine nye støvler var det ikke så ille likevel. Men det er fordi jeg vet det forsvinner. Det er det som er deilig med både våren, og livet. Det vonde og triste forsvinner alltid. Og nå vet jeg at det går mot lysere tider. Fremdeles har jeg ikke grillet. heller ei kunne gå ut i t-skjorten. Men jeg vet at det ikke er langt unna- så får den ekle snøen bare være der så lenge… Vaske asfalten ren, slik at mine nye ballerinasko ikke blir alltid for skitten når de taes i bruk. Forhåpentligvis i neste uke!

Våryr

Ting jeg vil gjøre i vår:

nyte verden rundt meg. Gå med solbriller. Finne hesthov.

Klemmer-i-tide-og-utide

Klemmetrenden. Du skal på cafe og treffe en venninne, man klemmer. Man skal gå fra hverandre. man klemmer. Man ser en man ikke har sett på lenge, man klemmer. Jeg liker å klemme. Noen ganger. Jeg liker ikke å klemme folk som jeg ikke kjenner. Klemmer er blitt for ordinært, en del av dagliglivet. Like vanlig som å stoppe på rødt lys. Eg liker noen sine klemmer. Eg liker blant annet Kari Anne og Rebekka og Erik sine klemmer. Men det er fordi de lukter godt. Så klemmer de ikkje for hardt. Eg hater harde klemmer, de som skal klemme, som kviser tarmene mine opp i magen, noen gutter tendensere til dette. Kanskje for å vise kor sterk de er?

Eg liker å klemme folk eg ikkje har sett på en stund. og som eg er glad for å se. Neste gang du som leser denne bloggen får lyst til å klemme, så tenk over noe. Se på personen du snart skal holde rundt. Har de ett skeptisk blikk, så la heller være. De intime grensene er så forskjellig. Noen ganger kan mine gå med en klem.

Eg liker å klemme en venn. Hvis du pr. no ikkje definerer deg som min venn, så la heller vær å klem.

Og hvis eg no av formening skulle klemme deg, så sett pris på den. Eg klemmer ikkje kem som helst!

EkslusivBoccaLunsj og svømmehall

I går var eg i svømmehallen. Eg elsker og svømme. Eller, eg elsker og bade. kjenne det kjølige vannet omslutte kroppen min, og bare ligge og flyte på overfalten. Blir det for mye fjas og mas, så dukker eg under vann. Fyller lungene med luft, og bare er. Stillhet, det er det beste jeg vet. Og bare være, ikke for noen. Ikke for noe. bare være, i vannet. Eg håper eg blir reinkarnert som en fisk i mitt neste liv. Eg kunne tenke meg og være en sånn pinnsvin fisk som blåser seg opp til en liten rund kule med piggene ute når farer nærmer seg. Det er mange kjekke gutter i svømmehallen. Det er en spsielt kjekk gutt i svømmehallen. han er svensk, og går under kallenavnet ” Herkules!

I dag spiste jeg lunsj med en meget autoritær kvinne. Det var koselig. Regningen kom på 800!!! vi drakk litt “chablis” også, men det er nok den dyreste lunsjen jeg noensinne har konsumert, og sikkert vil konsumere også! Hyl.! ikke mye studentpriser over den lunsjen.

jeg er kommet inn i Danmak. Neste år blir det billigt bayer, røde pølser og så rigtig stiiiiiiiv for fanden mand!

jeg gleder mig!

fuglesang og oppgaveskriving

I går var den første offiselle vårdagen. ihvertfall i henhold til mine standarder. Da satt jeg, Lene og marthe ute i genser uten å fryse. Det var visstnok 12 grader. I forgårs kjøpte jeg nye vårsko. De var så søte. Etter 1 time og 4 gangsår var de derimot ikke så søte lengre, og tom idag da jeg gikk med mine totalt-frie-for-gangsår -converse sko, begynte jeg og blø- Måtte stoppe på Kiwi og kjøpe plaster. Vurderte lenge om jeg skulle kjøpe noen stilige donald duck, men lot det være. Husker gleden da jeg var liten og fikk plaster med figuer eller farge på. Det var stas.

I dag var jeg oppe klokken 7. Oppgaveskrivingpanikk! Lene kjeftet, eg fortjente det! Hver gang sier eg, dette e siste gang, neste gang skal eg være tidlig ute. men det skjer likevel aldri. Vi ble derimot enige om å møtes i kantine klokken 9 hver dag for å være på skolen. Så nå skal jeg stå opp klokken 8. Utrolig hvor mye mer jeg får ut av dagen!

Snart er det påske. Eg liker påsken. Eg liker påskegg og gule kyllinger. Eg kunne tenke meg en liten gul kylling. Er det en rar ting å ønske seg?

Eg liker livet og for tiden. Deilig og slippe en vår uten eksamenstress. Eg e blitt så flink på å stesse mindre, ta ting mer med ro. Det er deriomt masse eg gleder meg til fremover:

liste:

sol glede is kaffe ute grille gress tørr asfalt solbriller t-skjort knopper på trærne hestehov kos.

Hyllest til det forvirrede ungdomslivet.

Jeg tenker at når jeg ble 20 skulle den endelig være forbi. forvirret. Tenåringstiden, tiden der man utvikler en identitet, og prøver desperat og passe inn. Eller ikke passe inn. Alt ettersom hva man streber etter. Nå er jeg blitt 22. Min tid som ung og “kul” er heldigvis forbi, men forvirringen er enda ikke over. Hva skal jeg bli? Vil jeg ha kjæreste eller ikke kjæreste? Vil jeg egentlig være venner med henne? Forvirringen nå dreier seg desto mer om viktigere ting.

Det merkes at det er kun en som skal leve mitt liv, og det er faktisk meg. Desto viktigere er det å skap ett liv hvor jeg trives. Dette betyr å ha en oppegående selektiv evne, som sier at dette er riktig for meg, dette var ikke så viktig for meg, men dette er viktigst. Det jeg merker på veien til “det gode liv” er å ha venner som støtter meg. Som nedgradere min evne til å katastrofetenke og dramatisere små ting som egentlig ikke fortjener min plass i bevisstheten.

Jeg skal mest sannsylig kun leve en gang, og drømmen og livet uten skuffelser, nervøsitet og nederlag har jeg heldigvis klart å kaste fra meg ett sted i grøftekanten. Det gjelder å ha realistiske forventniger til seg selv og verden, og å senke kravene. Jeg tror jeg noen ganger lider litt under flink-pike syndromet, og vil nok helst gjøre det best på alle arenaer. Prisen man betaler for dette syndromet er nok en hel del bekmringer. Hva syns andre om meg? Hva mente hun egentlig med det hun sa der? Er denne toppen fin nok? jeg tror nok dette er tanker som svirrer hos de fleste jenter noen ganger. Unødvendige bekymringer.

Ungdomsopprøret er over. Tiden med bleiket hår er forbi. Det samme er rosa topper med utringning og innlegg i bhen. Likevel er forvirrelsen tilstedeværende. Eg prøver hver dag og bli litt flinkere til å leve mer i øyeblikket. le mer. Danse mer. Glede meg mer over snøen i mars. Se om det er kommet pusekatter på trærne. Glede meg over at hesten min kjenner igjen lyden av bilden min og står ut vinduet sitt og speider når jeg kommer, og lager en svak humring bare vi hører. Gleden over å dele pizza med Hanne før hun knuser meg i casino. Gleden over at kari anne alltid spør hvordan jeg har det , og at jeg vet jeg kan svare henne helt ærlig. Gleden over å se de rare røde skoene til Anniken i gangen og vite at snart får jeg vite om dramaet på gruvo i helgen. Gleden over å dele granateple med Åse i solen, og høre på alle hennes morsomme flauser. Gleden over at min nevø på 3 år hyler kl 6 om morningen at jeg mamman hans, og må absolutt komme ned og leke med han. Gleden over meg og Lotte sin fantastiske telefonsamtaler, og hennes gode råd og tålmodige lytting. Gleden over Marthe og lene og våre herlige samtaler i lunsjen, som ofte varer i flere timer. Gleden over å få høre det seneste kjendissladderet og sminketips av Sidra.

Dette året har flydd, og da jeg skulle flytte hjemmefra for første gang, var ikke det så helt lett. Være selvstendig og klare meg selv er noe jeg er blitt jævli flink på. Selv om jeg noen ganger evakuerer hjem til mammas kjøttkaker, men det føler eg at er lov…….

Og litt forvirret har eg og lov til å være……..